Opphavsrett
Med få unntak har vi alle hørt om piratkopiering (illegal kopiering av åndsverk uten tillatelse av rettighetshaver), ulovlig nedlasting og fildelingsprogrammer som The Pirat Bay. Filmindustrien er blant mange som taper penger på piratkopiering. Derfor laget de en kampanje for å informere om at ulovlig nedlastning er det samme som tyveri. På begynnelsen av mange filmer ser vi en filmsnutt som gir inntrykk av at fildeling er en alvorlig forbrytelse. Filmer som mye annet er beskyttet av åndsverkloven som verner produktet og forbyr ulovlig eksemplarfremstilling.
I Norge bestemmes opphavsrettene av Åndsverkloven. Opphavsrett tar for seg lover rundt rettighetene til et åndsverk. Loven skal verne verket og opphavsmannens rettigheter.
Opphavsmann
Opphavsmannen er personen som har skapt verket. Som opphavsmann har du opphavsrettene til verket. Har flere personer skapt verket sammen, er det flere opphavsmenn. I en film vil det for eksempel være mange opphavsmenn.
Man kan overdra opphavsretten helt eller delvis til en annen, eller til for eksempel et forlag om man har skrevet en bok. Vanligvis er det bare deler av rettighetene som overdras, den nye rettighetshaveren kan for eksempel ha rett til eksemplarfremstilling og salg.
Vernetid: I Norge varer rettighetene 70 år etter opphavsmannen er død.
Copyrightmerket brukes i Amerika og England, men et åndsverk trenger ikke dette merket for å være beskyttet. Åndsverk har vern i det verket blir skapt. Selv om verket er beskyttet med og uten copyrightmerket har de aller fleste bøker, filmer og cd-er dette merket.
Åndsverkloven
Et åndsverk er enten et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk. Det kan være skrifter, musikaler, skuespill, musikk, fotografier, koreografier, osv.
For at noe skal anses som et åndsverk må det oppfylle følgende krav; åndsverket må være skapt av personer, og det må oppfylle kravet om verkshøyde og åndelig innsats. Åndelig innsats er krav om originalitet, og med verkshøyde menes individuelt preg på åndsverket.
Se også: